Med lyd menes hurtige endringer av luftens statiske trykk som brer seg som bølger og er en energitransport gjennom luften. Dette registreres av hørselen. Mennesker kan oppfatte lyd i frekvensområdet ca. 20 Hz til ca. 20000 Hz. Luften kan transportere frekvenser lavere enn 20 Hz (kalt infralyd) og høyere enn 20 kHz (kalt ultralyd). Ultralyd kan ha frekvenser langt inn i MHz-området. Forskjellige dyr har forskjellige frekvensgrenser for hørselen. Spesielt hunder oppfatter lyder godt over 20000 Hz Lyd forplanter seg med ca. 340 m/s gjennom luften. Hastigheten påvirkes av lufttrykket, temperaturen og til dels av luftfuktigheten. Likevel kan tidsforsinkelsen fra vi ser noe til vi hører det benyttes til kalkyle av avstanden. Hvis det f.eks er 3 sek mellom et lyn og tordenbraket er avstanden til lynet 1 km. Forskjellige frekvenser har forskjellige bølgelengder, da λ = v/f, hvor v er hastigheten, f frekvensen og λ bølgelengen. I allmennhet er lyd sammensatt av en mengde forskjellige frekvenser med individuelle lydstyrker og som alle kan endre seg over tid. Ved audiometri brukes imidlertid rentoner på fastsatte frekvenser. Rent matematisk er rentoner lydbølger som kan beskrives som en sinuskurve med den gitte frekvens, mens amplityden er et uttrykk for lydens styrke. Vitenskap om lyd kalles akustikk. Dette begrepet brukes også om hvordan lyd forplanter seg og reflekteres i forskjellige rom. Lydstyrken fra en kilde avtar med avstanden fra kilden fordi energien i bølgefronten fordeler seg over en stadig større flate. Lydenergien reduseres proporsjonalt med kvadratet av avstanden. For eksempel reduseres lydenergien ni ganger når avstanden er tre ganger så lang. Dette har stor betydning for å forstå larmskader også siden f.eks ørepropphøytalere vil kunne gi lokalt svært høyt trykk mot trommehinnen, nettopp fordi det er bare millimeter avstand til høytaleren. Lyd som fysiske svingninger i et medium, altså uavhengig av hørsel, finnes også i andre gasser enn luft, i væsker og i faste stoffer. Hver av disse oppviser sin egen lydhastighet og egendempning. Generelt sett øker lydhastigheten med mediets egenvekt. Variasjoner i lydhastighet i ulike medier utnyttes i f.eks seismiske undersøkelser av havbunn, men også i mer dagligdagse sammenhenger: Ultralydapparater brukes for avbilding av blant annet kroppens indre organer og fostere, og er således viktige diagnostiske verktøy. Den samme teknikken brukes med ekkolodd i båter for å måle avstanden til sjøbunnen og for å se fisk. Lydens bølgenatur tilsier at den kan reflekteres (ekko) og absorberes (akustikkplater). Flere lydsignaler som blandes kan dempes eller økes på grunn av interferens. Den primære måleenheten for lydstyrken er Pascal, Pa, som også er den generelle måleenheten for alle slags trykk. Lydens styrke kan også uttrykkes som lydstyrkenivå, eller lydnivå, i desibel, dB, relativt til en standardisert referanse, en lydstyrke på 20 μPa. Lydeffektnivå, Lw, fra en lydkilde er definert som: Lw= 10xlog (W/W0), der W gir lydeffekt i Pascal (Pa). Hørbar lyd er svært viktig for mennesket som for flere dyr. Den utgjør den aller viktigste kommunikasjonskanalen mellom oss mennesker (mellom individer eller fra en taler/sanger til flere tilhørere) i form av tale/sang eller annen stemmebruk. I tillegg informerer den oss om viktige deler av omgivelsene våre. Av den grunn skiller vi mellom svært mange slags lyder som har fått egne navn, som eksempelvis tale, musikk, støy, fuglekvitter, bekkesus, smell, ekko, piping, uling, rentone, during, ungeskrik, torden. Men disse begrepene har derfor også stor grad av subjektivitet i seg. For noen vil opera være den flotteste sang mens det for en annen vil være "hyl og skrik"/støy Fordi vi er blitt utstyrt med to ører kan vi (hjernen vår) oppfatte andre aspekter ved lyden vi hører enn bare innholdet. Den viktigste tilleggsegenskapen er at vi kan lokalisere lydens innfallsretning. Hjernen prosesserer også lyden for å gi oss videre utvidete muligheter. Den viktigste av disse er den såkalte cocktailparty-effekten. Den gjør oss i stand til å følge en selvvalgt, enkelt konversasjon i et rom hvor flere konversasjoner er i gang samtidig. Ved hørselstap på ett øre mister vi denne evnen til å skille konversasjonene fra hverandre. Samtidig betyr dette at også svekkelse av hjernen kan gi et slags hørselstap: Individet med Alzheimer forstår ikke lenger ordene som blir sagt og sier at "jeg hører ikke hva du sier". Fenomenet lyd utnyttes av forskjellige dyrearter på forskjellig vis, utover ren kommunikasjon. Flaggermusen er et kjent eksempel, den bruker lyd som avbildende instrument ved hjelp munnen som kilde for ultralyd og en nøyaktig, hurtig analyse av ekkoet. Lyder er ofte avslørende og fanger interessen for rovdyr som eksempelvis mus blir funnet av katter på grunn av rasling i løv. (Mesteparten av denne teksten stammer fra Wikipedia.no)
Valgt tema: Lyd og hørsel